Ch Come Fly With Me Av Vervik

Norwegian and Swedish show champion

Most winning bitch 2010 and 2011

Bagerha var vår første hund på kennel Dancewood. hun ble nesten 12 år.

Bagerha var en tispe med stor peronlighet og en skikkelig ramp, hun var meget glad i å lage puslespill av alt mulig fra fjernkontrollere  til sofaer 🙂

Bagerha fikk kun ett kull, men hennes linjer lever videre i noen av våre avlstisper.

Her er en historie om Baggis siste dag:

Det er slike dager man kan tro det er mer mellom himmel og jord(jeg er skeptisk) eller at dyrene har en 6.sans.

Bagerha hadde vært litt småpjusk dagen føre og har den seneste tiden vært litt dårlig til beins.
Etter å ha kjørt Mona på jobb og jeg kom tilbake var det Bagerha som møtte meg i døren med toppa ører, logrende hale og en klut i munnen som løp ut i hagen med og reiv i 1000 biter slik som hun alltid har gjort.

Før når hun var yngre elsket Bagerha å sitte i framsetet på bilen ilag med meg å kikke ut av vinduet på alt som for forbi. På sine eldre dager var ikke det så nøye lengre, men i går når jeg gjorde meg klar til å reise ut ett ærend ga hun tydlig beskjed at nå ville hun være med å kjøre bil, hun løp til porten og når jeg åpnet den løp hun til bilen og jeg løftet henne opp, vel plassert i setet gjorde hun som hun pleide den gang saumfarte bilen om det var noe å spise eller tygge i stykker.
På vei stoppet jeg hos den lokale landhandleren og kjøpte en pakke med pølser, mens jeg stod i kassa for å betale kunne jeg se henne der hun satt og så mot døra og ventet på at jeg skulle komme.
Pølsene gikk ned på høykant mens hun så på bilene på bilene som kjørte på E6.
Tanken slo meg, er det noe du vil fortelle meg Baggis? Hvorfor ville du plutselig være med på tur idag? Ville du ha din siste biltur før det ble farvel?
Samtidig tenkte jeg på vinteren som ville komme med glatte trappetrinn og islagte heller, det ville nok ikke Baggis klare så jeg må nok ta den tunge praten med Mona med å la Baggis få slippe før vinteren kommer, moen tårer falt og hun kikket på meg me sitt gode blikk og fikk en pølse til.
Slik gikk bilturen med en hånd på rattet og en hånd på Baggis og masse tanker i hodet.
Vell hjemme igjen løftet jeg henne ut av bilen og hun løp inn i hagen og inn på kjøkkenet, drakk litt vann og plutselig holdt ikke bena henne oppe lengre, hun fikk kommet seg ut i hagen men der var det stopp. Vi viste at nå var tiden inne, litt før en planlagt. Dyrlege ble ringt etter og de andre hundene plassert inne i huset. Da dyrlegen svingte opp på tunet var det første gang i historien at det ikke var hundebjeff når det kom en bil. Alt var stille, vi fikk sagt farvel.
Når dyrlegen var reist og vi slapp ut hundene var det ro, de gikk rolig rundt i huset og hagen, de viste noe hadde skjedd.

Jeg er så glad jeg fikk denne dagen med deg Baggis, jeg kunne fort sagt nei du må bli hjemme.
Bak i bilen på turen satt Bagerhas barnebarn og om 63 dager får jeg kanskje revudere om jeg skal tro på om det finnes noe mer mellom himmel og jord.

TAKK BAGGIS

Stamtavle